Merkevarebygging og medlemsvekst: Hva er sammenhengen?

Mange fag- og interesseorganisasjoner jobber knallhardt for å vokse, men opplever at det blir tyngre år for år. Samtidig finnes det noen som faktisk lykkes. Det handler sjelden om innsats, men oftere om retning.

Bilde av to damer ved en pc i åpent kontorlandskap

De fleste fag- og interesseorganisasjoner vi møter i Fullstakk, jobber med noe som faktisk betyr noe. For samfunnet. For medlemmene. For fellesskapet. Det gir et annet utgangspunkt enn i mange kommersielle virksomheter, og også noen helt egne utfordringer.

Samtidig er landskapet i endring. Organisasjonsgraden i Norge har vært ganske stabil de siste 10-15 årene, men det betyr ikke at alt står stille. Ifølge Fagbladet opplever mange opplever at det er tyngre å rekruttere enn før.

Konkurransen om oppmerksomhet er altså ikke lenger kun teoretisk. Den merkes. Folk forventer mer tydelighet, mer relevans og en grunn til å bry seg. Da blir vekst mer enn kampanjer: det blir et spørsmål om identitet.

Dette handler ikke om innsats, men ofte om retning

Vår erfaring er at fag- og interesseorganisasjoner sjelden mangler engasjement eller vilje. Tvert imot. Det jobbes mye, ofte med små team og begrensede ressurser. Utfordringen er heller at vekst, synlighet, kommunikasjon og markedsføring blir håndtert stykkevis og delt.

Tiltak settes i gang når behovet oppstår. Kampanjer lanseres. Budskap justeres underveis. Alt med gode intensjoner, men uten en tydelig felles retning blir det vanskelig å bygge noe som varer over tid.

Det er her merkevarebygging ofte misforstås.

Merkevarebygging som strategisk verktøy. Ikke bare pynt.  

Merkevare i denne konteksten handler ikke om å «bli mer kommersiell». Det handler om å være tydeligere på hvem man er, hvem man er til for, og hva man prioriterer. Når dette er på plass, blir vekst mindre et jag – og mer en naturlig konsekvens av gjenkjennelse og tillit.

Organisasjoner som lykkes, bruker merkevaren aktivt som et styringsverktøy. Den hjelper dem å ta valg, prioritere tiltak og kommunisere mer konsistent, uten at alt må diskuteres på nytt hver gang. Det gjør arbeidet lettere å gjennomføre – ikke tyngre.

Hva kjennetegner de som faktisk får til vekst? 

Uten å peke på én universell oppskrift, ser vi noen tydelige fellestrekk hos organisasjoner som klarer å skape bevegelse og vekst i et krevende marked.

  • De er tydelige på hvem de er, også når det betyr å velge bort noe
  • De jobber langsiktig med tillit, ikke bare kortsiktig  og taktiske tiltak
  • De lar merkevare og vekst spille på lag, ikke konkurrere om oppmerksomhet internt. 
  • De prioriterer å være bredt synlige over tid, blant dem som faktisk kan organisere seg – ikke bare i perioder med kampanje.
  • Og de forstår at merkevaretiltak skaper effekt over tid. Retningen som settes i dag, er ofte først fullt synlig i resultatene tre–fire år frem i tid.

Resultatet er altså ikke bare bedre effekt over tid, men også et mer håndterbart og meningsfullt arbeid internt i organisasjonen. Når merkevaren blir tydeligere og mer synlig over tid, skjer det noe med medlemslojaliteten også. Vekst handler da ikke bare om å få inn nye medlemmer, men om at flere velger å bli.

Det kan være fristende å tenke at man må «få veksten på plass først», og heller jobbe med merkevare når det er tid, rom og budsjett. I praksis ser vi ofte det motsatte: Når retningen er tydelig, blir vekstarbeidet enklere, mer treffsikkert og mindre ressurskrevende.

Merkevarebygging og vekst er ikke to separate spor. Det er to sider av samme spor.

Kjenner du deg igjen? 

De fleste kommer til oss i Fullstakk, fordi de vil vokse. Ofte starter arbeidet med å rydde i retning, prioriteringer og felles forståelse.  Ikke fordi organisasjonene mangler kompetanse på dette, men fordi de står i en virkelighet som er kompleks og i endring.

Kjenner du deg igjen i dette?  
Nettopp da kan det være nyttig å snakke med noen som har sett lignende utfordringer, og løsninger, før. Ta kontakt med oss her og book et møte.